Samarbeid mellom praksisfelt, forskning og undervisning

• (Siden er erstattet av Høgskole- og universitetssosialkontorene som
  ble etablert i Stavanger, Kristiansand, Oslo og Trondheim høsten 2006)red.011106
  
  Nettverket
  er etablert i samarbeid mellom Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU,
  Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Helse- og Sosialfag, Trondheim kommune ved Heimdal distrikt,
  Universitetet i Stavanger, Institutt for Sosialfag og Stavanger kommune,
  Diakonhjemmets høgskole, Avdeling for Sosionomutdanning (Diasos) og Oslo kommune ved Sagene-Torshov
  Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag og Oslo kommune, Sankthanshauen bydel
  Høgskolen i Bodø, Avdeling for Samfunnsfag i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Nordlandsforskning
  
  Nettverket har et tett samarbeid med Sosial- og Helsedirektoratet og har ellers kontakt med institusjoner som
  Gruppe for Inkluderende Velferd, HIO og en rekke andre institusjoner og enkeltpersoner (åpne mailliste.) Målsettinger
  Nettverket vil med sitt fokus på sosialt arbeids praksis og tett kontakt med brukerne av tjenestene,
  etablere forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til kunnskapsutviklingen. Dette skal gjøres ved:

• at en bedre koordinerer og utnytter de tilgjengelige FoU-ressursene i høgskoler og universitet.
• at en inngår langsiktige kontrakter med praksisfeltet i kommunene for å sikre kontinuitet og
  reduserer innslaget av enkeltstående, løsrevne prosjekter.
• at en utnytter mulighetene for komparativ forskning i Norge og mellom landene i Norden bedre
  ved å spille på etablerte undervisnings- og forskningssamarbeid.
• at en øker forskningens relevans og validitet ved å bruke flere ulike tilnærminger til
  forskningsproblemene og samtidig øke forskningens omfang.
• at en søker å samle, systematisere og kvalitetssikre empiri fra praksis gjennom tett kontakt med
  medarbeidere og brukere.
• at en ved hjelp av forskningens systematiske metoder kan strukturere denne empirien fra dens
  oppkomstsituasjon og sikre data mot mange av de feil som vanligvis er knyttet til rekonstruksjon.
• at kritikken kan anvendes konstruktivt i ny teori- og praksisutvikling i dialog mellom praksis,
  forskning og utdanning.
• at endring av praksis i større grad skjer basert på forskning og at en slik reduserer prøving og
  feiling av mer tilfeldig, impulsiv og ideologisk karakter og hvor systematisk evaluering mangler.
• at en utvikler et ”sinn for læring” i organisasjonene slik at praksis kan ta i bruk forskningens mer
  systematiske metoder i tjenesteovervåkning og -utvikling.
• at en øker kompetansen innen forskning og undervisning ved å kvalifisere flere til
  førsteamanuensis og professorstillinger.